(Haugesunds Avis)

Mandag starter Haugaland og Sunnhordland tingrett arbeidet med å finne ut om politiet denne gangen siktet rett mann for drapet på Birgitte Tengs. Kan i så fall skyld bevises utover enhver rimelig tvil?

Dette blir smertefullt. Om folk i hele Norge har latt seg mørkt fascinere, og nærmest underholde, av dramatiske podkaster og TV-serier om Birgitte-saken, vil et grufullt alvor prege sal 14 i tinghuset midt i Haugesund sentrum de kommende ukene:

Det grufulle i å ta opp igjen og belyse detaljene rundt drapet av 17 år unge Birgitte Tengs. Det alvorlige i å fastslå hvorvidt den tiltalte karmøymannen er en morder, eller uskyldig.

Alvoret i foreldrenes tragedie. Forhistorien med fetteren som ble uskyldig dømt for drapet. Så frikjent. Og som fredag endelig fikk beskjed om at Agder lagmannsrett frifinner ham også i den svært problematiske erstatningssaken.

I denne saken trekkes fetteren inn i rettssalen igjen. Også det kan bli vondt.

Den tiltalte mannen hevder sin uskyld. Det trenger forsvaret ikke å bevise, men de må vise at aktoratets bevisrekke etterlater nok tvil. At noen andre kan ha gjort det. Da kan de peke på flere, inkludert det frikjente søskenbarnet. Selv om politiet kategorisk sier at han ikke er under noen som helst mistanke.

Ut fra det vi vet på forhånd, blir DNA-bevisene viktige. Trolig avgjørende. Vi er fortalt at det på Birgittes strømpebukse er funnet et Y-kromosom som peker mot den tiltalte med stor sannsynlighet. Men «stor sannsynlighet» er ikke det samme som «sikkert». Forsvarernes jobb blir da å vise hva som er usikkert. Er det mulig at DNA-et likevel er fra en annen? Eller kan Birgitte og den tiltalte ha vært i nærheten av hverandre tidligere? Ble drapsstedet, og bevisene i etterkant, godt nok sikret mot spor-forurensning?

Og kan aktoratet bevise at DNA-sporet må ha havnet på strømpebuksen i drapshandlingen? Utover enhver rimelig tvil.

Er DNA-ekspertene nå mer å stole på enn i Baneheia-saken? Ja. Men 100 prosent?

Ellers vil det opplagt bli diskusjon om hva vitner kan huske fra det som skjedde i mai 1995. Og om alt det stygge i den tiltaltes fortid viser at han kan være en drapsmann – eller slettes ikke.

I disse diskusjonene vil ubehagelige, stygge og forferdelige detaljer komme fram. Haugesunds Avis kommer til å følge rettssaken svært tett, men vi kommer ikke til å konkurrere med de mest tabloide riksavisene om å skildre de mest grusomme detaljene. Mye av dette er ikke relevant for leserne. Det er retten som skal dømme.

Men det blir mye Birgitte-stoff framover. Mest de første dagene, når halve Presse-Norge er i Haugesund. Etter hvert drar mange journalister tilbake til Oslo, og det roer seg litt. Så blir det nok mye medier når fetteren skal vitne, og deretter opp mot prosedyrer og dom.

Vi blir her hele veien og skal forsøke å dekke nøkternt og fortløpende. Vi starter opp med en åpen fortløpende direkte-dekning, pluss at vi lager mer oppsummerende saker. I tillegg vil vi ha reaksjoner og kommentarer når det er naturlig og nødvendig.

Vi skal også huske på at leserne ikke nødvendigvis vet alt om hva som foregår i en rettssal, hva de forskjellige rollene er og hvordan argumentasjonen vil svinge for og mot den tiltalte fra dag til dag.

Til sammen kommer en helhet fram, som det skal dømmes ut fra. Det er det dommerne som skal gjøre. Ikke noen av oss. Dette kan det også være greit å huske på, når vi snakker om saken.

Derfor skriver vi ikke hvem den tiltalte er

Dette er en kommentar fra ansvarlig redaktør Einar Tho.

Mandag 7. november starter rettssaken der en 52 år gammel mann fra Karmøy står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Haugesunds Avis kommer foreløpig ikke til å identifisere mannen.

I midten av oktober kom drapstiltalen mot mannen fra Karmøy. Riksadvokaten mener det kan bevises at han drepte Birgitte Tengs i 1995.

Mandag starter rettssaken mot 52-åringen.

Samtidig som tiltalen kom, valgte enkelte riksmedier å presentere mannen med navn og bilde. Haugesunds Avis gjør foreløpig ikke det, av flere grunner.

For det første er det hovedregelen til norske medier å ikke identifisere personer som er tiltalt for kriminelle handlinger. Vær varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, sier dette om disse tingene:

«Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Det er ingen tvil om at denne saken dreier seg om en kriminell handling, men ellers er det vanskelig å se at mannen nå opplagt skal identifiseres, utfra bestemmelsens øvrige innhold.

Selv om det underveis i prosessen fram mot en tiltale er gjort flere vurderinger av hvorvidt det er sannsynlig at en tiltalt er skyldig i drapet, skal den tiltalte fortsatt anses som uskyldig. Vi har ingen tilståelse; mannen nekter for å stå bak drapet. Foreløpig vet vi også lite om bevisene påtalemyndigheten vil legge fram i den kommende rettssaken.

Derfor er det naturlig for Haugesunds Avis, og etter vår praksis, å ikke identifisere der saken står nå. Slik gjorde vi det også da Birgittes fetter sto tiltalt, ble dømt og senere frikjent.

Så lever vi ikke i en boble; vi ser hva andre medier gjør - og leserne vil se navn og bilde av den tiltalte andre steder. Vi må likevel gjøre vår selvstendige vurdering. Den kan endre seg underveis, men foreløpig blir altså den tiltalte omtalt som «mann (52)» hos oss.

Einar Tho, ansvarlig redaktør