(Haugesunds Avis)

Faktaforakt, feil og fusk er blitt akseptabel mynt i spillet om Karmøys utvikling. Sist ut er leserbrevet fra Kenneth Halleland 3. april.

Han hevder han er opptatt av bærekraft, og at mine analyser foregår inne i en «osteklokke», hvor jeg kun ser på Karmøy isolert og ikke får med meg det store bildet. Han proklamerer videre at han helhjertet vil gå inn for Karmøylista og Høyre sitt forslag under kommunestyremøtet 4. april. Kort oppsummert er disse partienes forslag et forslag som formannskapet stemte ned, fordi det ville slå beina under samfunnsdelen og ambisjonen om en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av kommunen.

Halleland sier at Karmøy må slutte å kun tenke på Karmøy, og at vi derfor må skrote samfunnsdelen. Hvis Karmøy kommune sin nye samfunnsdel kun var seg selv nok, kunne man forventet beinhard kritikk fra overordnede myndigheter. Men nei, den kom de ikke med i høringsinnspillene til samfunnsdelen. Tvert om! Både fylkeskommunen og Statsforvalteren viser stor begeistring for samfunnsdelen, da den i høy grad tilfredsstiller nasjonale og regionale mål for arealplanlegging i norske kommuner.

Som overordnede myndigheter skal nemlig fylket og statsforvalter påse at summen av de ulike kommuneplanene bidrar til ønsket bærekraftig samfunnsutvikling. Fylket og statsforvalter har ansvar for å se til at nasjonale og regionale forventinger til god planlegging overholdes i den enkelte kommune.

Som høringssvar sa fylket blant annet:

«Fylkesutvalget vurderer at planforslaget på en god måte tar stilling til langsiktige utfordringer og mål, og viser en overordnet retning for kommunens videre planlegging og aktivitet i perioden. Fylkesutvalget vil berømme hovedgrepet i arealstrategien, som gir tydelig signal om en dreining bort fra en ekstensiv og bilbasert arealutvikling. Fylkesutvalget slutter seg til fylkesrådmannens innspill til planforslaget slik det framgår av saksfremlegget.»

Fra saksutredningen til fylkesrådmannen kan vi lese at:

«Arealstrategien gir gode forutsetninger for en utvikling som bidrar til mer bærekraftig mobilitet og lavere klimagassutslipp fra transport. En kompakt arealutvikling vil også kunne bidra til mindre utslipp fra arealbruksendringer. Karmøy har relativt store myr og våtmarksareal, som potensielt kan inneholde store mengder karbon. Fylkesrådmannen er kjent med at kommunen har søkt om midler til en kartlegging og vurdering av karbonrike naturområder, noe som vil kunne utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag inn i arbeidet med arealdelen. Naturmangfold og arealbruk - arealregnskap FNs naturpanel har gjort det klart hvor stor negativ innvirkning menneskelige arealinngrep har for verdens naturmangfold. Dette har også blitt understreket i lanseringen av Norsk Rødliste for 2021, som viser at ni av ti trua arter påvirkes negativt av menneskelige arealendringer. Et arealregnskap kan gjøre det tydeligere for kommunen hvor mye arealer de legger opp til at skal utbygges i årene fremover, og skape en bevissthet om hvor mye matjord eller naturområder som blir borte.»

Statsforvalteren løftet i sine merknader frem at:

«Kommunen har utarbeidet et oversiktlig dokument som tydelig er knyttet opp mot FN sine bærekraftsmål. Det er positivt at arealstrategiens hovedgrep gir et tydelig signal om en dreining bort fra en spredt og bilbasert arealutvikling og som støtter opp om en samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. Dette har også har positive virkninger for natur, klima og samfunnssikkerhet. Arealstrategien fremhever viktigheten av kompakt stedsutvikling rundt eksisterende byer og tettsteder blant annet for å motvirke konsekvensene av spredt arealplanlegging. Dette er også i tråd med overordnede føringer knyttet til en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Samfunnsdelen og arealstrategien fremstår som tydelige, forankret i viktige overordnede prinsipper for samfunns- og arealplanleggingen og danner et godt utgangspunkt for kommende revisjoner av arealdelen. Ved å følge opp disse satsingsområdene og målsettingene vil kommuneplanen sannsynligvis styrkes som styringsverktøy, blant annet med mindre dispensasjonssaker som i sum og over tid har utfordret hensynet knyttet til landbruk og jordvern, strandsone mm. på Karmøy. Arealstrategien bryter også med tidligere kommuneplans mer spredte utbyggingsmønster og bilbaserte arealutvikling.»

En usannhet blir ikke sann av å bli gjentatt nok ganger, men dessverre kan faktaforakt, feil og fusk påvirke en politisk prosess. Sosiale medier og lokalaviser uten en aktiv og kritisk samfunnsjournalistikk, gjør at usannheter får sette dagsorden.

Politikerne har den siste uken vært så å si fraværende i debatten, muligens fordi det ikke nytter å komme igjennom med edruelig informasjon. Fastlandsrådet har satt i gang et grunnløst opprop, og gjentar at samfunnsdelen legger opp til at kommunen tenker å bruke brorparten av investeringsressursene i byene. Dette er helt feil. For den som lurer er det bare å gå inn i langtidsbudsjettet. Der kan du lese at kommunen skal investere over to milliarder bare de neste tre årene, og da blir noen få titalls millioner i byutviklingsmidler småpenger til sammenligning. Fakta.

Politikkens grenser settes ofte med utgangspunkt i frykten for ikke å bli gjenvalgt. Likefull må vi som innbyggere kunne forvente at politikere ikke bare ser til dagsaktuell meningsbølger, men tar et langsiktig ansvar og planlegger for enkeltmennesket, samfunnet og kommende generasjoner.

Det er en tung bør, men de har valgt det selv, og det er vi som eventuelt velger dem på nytt.