(Haugesunds Avis)

HAUGESUND [Nettavisen]: Under første dag i retten i drapssaken mot 52-åringen gjorde påtalemyndigheten, statsadvokatene Nina Grande og Thale Thomseth, rede for hovedtrekkene i hvordan de ser på saken.

Han er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs natt til 6. mai 1995 (se faktaboks under).

En av bolkene som ble grundig belyst var åstedet og funnet av henne, voldtatt og drept.

Fakta om Birgitte Tengs-saken

  • Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995.
  • To år senere ble Tengs' da 19 år gamle fetter dømt for drapet på sin kusine. Påtalemyndigheten la til grunn en falsk og manipulert tilståelse. Politiet har i mange år fått kraftig kritikk for metodene som ble brukt.
  • Fetteren anket tingrettsdommen og ble året etter frikjent i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale Tengs' foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen stod ved lag i over 24 år.
  • Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte i 2003 den norske staten til å betale erstatning til fetteren fordi erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig.
  • Fredag 4. november 2022 ble den sivile dommen opphevet av Agder lagmannsrett og fetteren ble endelig fullt ut frifunnet.

  • Birgitte Tengs-saken ble i januar 2016 den første saken som ble tatt opp av den nye Cold case-enheten i Kripos.
  • Politiet pågrep onsdag 1. september 2021 en mann i 50-årene fra Karmøy i Rogaland da han var på ferie i Farsund på Sørlandet.
  • Mannen ble også siktet for drapet på Tina Jørgensen i 2000, men politiet henla denne saken.
  • I april ble det bekreftet at DNA-funnet på Tengs' strømpebukse er likt DNA-et til mannen. Sakkyndigrapporten ble i ettertid godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.
  • Politiet i Stavanger avsluttet etterforskningen av saken 31. august 2022 og sendte saken til statsadvokaten og Riksadvokaten for påtalemessig avgjørelse.
  • Rettssaken er berammet i Haugaland og Sunnhordland fra 7. november 2022. Det er satt av åtte uker.
  • Den tiltalte, som har en rekke dommer på seg på 1990-tallet og 2000-tallet, var i politiets søkelys i den opprinnelige Tengs-saken.
  • Han har i over 27 år nektet enhver befatning med drapet.

Kilder: NTB og Nettavisen

Utbredte knusningsskader

I tiltalen heter det seg slik i grunnlaget:

«Natt til lørdag 6. mai 1995, i og ved Gamle Sundveg på Karmøy, tok han kvelertak på Birgitte Tengs og slo henne gjentatte ganger i hodet med eller mot en stein. Hun ble påført et stort antall skader, blant annet kjevebrudd, omfattende skallebrudd og utbredte knusningsskader i hjernen. Hun døde som følge av hodeskadene.»

Før Grande gikk inn på detaljene fra åsted og funnsted forlot Birgitte Tengs' foreldre tinghuset i Haugesund.

– At de får en gjenoppvekking av alt som er skjedd for 27 år siden, med mange detaljer, gjorde at de ikke ønsket å være i salen. De har også dratt hjem. Dette var for sterkt for dem, sier bistandsadvokat John Christian Elden til Nettavisen.

Foreldrene forlot tinghuset cirka klokken 13.10.

Derfor skriver vi ikke hvem den tiltalte er

Dette er en kommentar fra ansvarlig redaktør Einar Tho.

Mandag 7. november starter rettssaken der en 52 år gammel mann fra Karmøy står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Haugesunds Avis kommer foreløpig ikke til å identifisere mannen.

I midten av oktober kom drapstiltalen mot mannen fra Karmøy. Riksadvokaten mener det kan bevises at han drepte Birgitte Tengs i 1995.

Mandag starter rettssaken mot 52-åringen.

Samtidig som tiltalen kom, valgte enkelte riksmedier å presentere mannen med navn og bilde. Haugesunds Avis gjør foreløpig ikke det, av flere grunner.

For det første er det hovedregelen til norske medier å ikke identifisere personer som er tiltalt for kriminelle handlinger. Vær varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, sier dette om disse tingene:

«Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Det er ingen tvil om at denne saken dreier seg om en kriminell handling, men ellers er det vanskelig å se at mannen nå opplagt skal identifiseres, utfra bestemmelsens øvrige innhold.

Selv om det underveis i prosessen fram mot en tiltale er gjort flere vurderinger av hvorvidt det er sannsynlig at en tiltalt er skyldig i drapet, skal den tiltalte fortsatt anses som uskyldig. Vi har ingen tilståelse; mannen nekter for å stå bak drapet. Foreløpig vet vi også lite om bevisene påtalemyndigheten vil legge fram i den kommende rettssaken.

Derfor er det naturlig for Haugesunds Avis, og etter vår praksis, å ikke identifisere der saken står nå. Slik gjorde vi det også da Birgittes fetter sto tiltalt, ble dømt og senere frikjent.

Så lever vi ikke i en boble; vi ser hva andre medier gjør - og leserne vil se navn og bilde av den tiltalte andre steder. Vi må likevel gjøre vår selvstendige vurdering. Den kan endre seg underveis, men foreløpig blir altså den tiltalte omtalt som «mann (52)» hos oss.

Einar Tho, ansvarlig redaktør

I en pause av rettssaken sa Elden følgende til Nettavisen om hvordan det var for foreldrene å være i retten:

– Torger fortalte meg at det er en jævlig situasjon. De sitter 27 år etter drapet og får gjenoppfrisket alle traumer som ligger tilbake i tid. Det er vanskelig, men samtidig er det bra for dem å få en avklaring i denne saken – hvis de får det.

– Da de begynte med gjennomgangen av hva som hadde skjedd på drapsåstedet med slepespor og beskrivelser av hendelsen ble det for sterkt.

SE VIDEO: Faren til fetteren til Birgitte Tengs kritiserer politiet

– Var de forberedt på at slike detaljer på nytt kunne bli presentert i retten?

– De var forberedt på det, men det ble sterkere enn de hadde regnet med. De hadde planlagt å være her og høre på det, men da de ikke orket å høre på detaljene gikk de hjem, sier Elden.

– Kommer de til å følge resten av rettssaken?

– De følger de delene av forhandlingene de ønsker å følge. Begge foreldrene ønsker å følge saken for å kunne gjøre seg opp en formening. Men det de håper er at det ikke blir som sist, at det blir en erstatningsdom, men ikke en dom for fengselsstraff. De vil ha en dom som slår fast at han enten er skyldig eller ikke er det, sier Elden.

Dette er detaljer som ble presentert

I retten ble det i detalj gjort rede for:

  • Hvordan hun lå da hun ble funnet død.
  • Skader på intime steder på kroppen.
  • Andre mulige dødsårsaker enn knusning mot hodet, som kvelning.

Statsadvokat Grande fortalte også retten om at Birgitte Tengs ble funnet liggende på ryggen med store skader.

Det ble også vist bilder fra blodsøl på grusveien 44 meter fra funnstedet i et skogholt.

– Hun må ha blitt påført omfattende blødende skader. Vi tror hun er blitt påført ytterligere skader der hun ble funnet. Birgitte må ha blitt bevisstløs på veien, døden kan ha inntruffet der, men det vet vi ikke.

Denne saken er hentet fra Nettavisen