(Haugesunds Avis)

HAUGESUND: Også tirsdag morgen var Birgitte Tengs' foreldre Torger og Karin til stede i rettssal 14 i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

For mens tidsskjemaet for den åtte uker lange rettssaken viste at dagen skulle starte med et innledningsforedrag fra den tiltalte mannens forsvarere, var det foreldrenes bistandsadvokat Erik Lea som fikk ordet.

– Birgitte Tengs ble født 9. mars 1978. Det betyr at hun i dag hadde vært 44 år og åtte måneder om hun hadde fått leve. Hun ble 17 år. Fordi hun ble brutalt drept. Ingen tragedie kan være større for foreldre enn å miste et barn, begynte han.

Ekteparet Tengs var tydelig preget av Leas ord.

Han fortsette med å ta retten gjennom de 27 årene som er gått siden drapet, og hva Birgittes foreldre har måttet tåle av nedturer, sorg og små glimt av håp etterfulgt av nye nedturer. Alt de vil er å få svar på hva som skjedde med dattera deres, understreket han.

– Kommer de noen gang til å få det svaret?

– Farlig og risikabelt

Etter Leas innlegg forlot Torger og Karin Tengs rettssalen, og gikk til et rom de har fått tildelt, for å følge saken derfra. Så var det altså forsvarernes tur.

Stian Kristensen og Stian Trones Bråstein. Det kom ikke som noen overraskelse på noen at også denne dagen kom til å handle om DNA.

Naturlig nok, da aktoratet mandag hadde vært oppsiktsvekkende tydelige på at dette er det eneste beviset de har som kan føre til domfellelse.

Det var Bråstein som startet. Han begynte med å si at de mener påtalemyndigheten har tatt noen snarveier i sin bevisførsel, og at forsvarerne kommer til å vise at det ikke er grunnlag for slutningene.

Så forsøkte han å tegne et større bilde. Av saken, og historien.

– Det er en gruoppvekkende sak, og en forferdelig handling som Birgitte Tengs har blitt utsatt for. Det er et svært forståelig behov her for å finne svar, og få en oppklaring. Samtidig, ærede rett, i den grad det er et krav fra lokalsamfunnet om å få en oppklaring, er dette et farlig, risikabelt utgangspunkt i inngangen til etterforskningen og gjennomføringen av en straffesak, sa Bråstein.

Det er bevisene som må føre til en dom, konkluderte han. Og det er nettopp disse bevisene de mener er for usikre i denne saken.

Sår tvil om DNA-funnet

Dermed er vi tilbake til DNA. Mandag kom det i retten fram at påtalemyndigheten mener en kjønnsmarkør – eller et Y-kromosom – funnet på Birgitte Tengs kan spores tilbake til den tiltalte 52-åringen, og at en sjelden mutasjon i realiteten utelukker alle andre.

De mener kjønnsmarkøren er avsatt med et blodig hånd- eller fingeravtrykk avsatt på strømpebuksa til Birgitte Tengs.

– Dette vil etter vårt syn stå igjen som en ren spekulasjon når rettssaken er ferdig, sa Bråstein.

Det ble ikke brukt særlig mye tid på å så tvil om at DNA-sporet faktisk stammer fra den tiltalte Karmøy-mannen.

Det forsvarerne mener er høyst usikkert, er hvordan det havnet der. Kort fortalt er det snakk om to forskjellige muligheter, dersom tiltalte ikke faktisk har begått drapet:

  • Oversmitte. Dette betyr at DNA-sporet har havnet på offeret eller åstedet før selve drapshandlingen. Det mener forsvarerne kan ha skjedd for eksempel ved at Tengs og tiltalte på et tidspunkt har hatt kontakt, at de har tatt på samme gjenstand eller overflate, eller at en person har berørt dem begge.
  • Kontaminasjon. Dette betyr at DNA-sporet har havnet på offeret eller åstedet etter selve drapshandlingen. Forsvarerne mener det kan ha skjedd gjennom krimteknikere på åstedet, eller under en av de mange analysene av strømpebuksa i etterkant. De peker på at åstedsdisiplin, altså sikring av åsted og bevismateriale, ikke var underlagt samme strenge krav på 90-tallet som det er i dag.

– Det som blir viktig for retten å huske på er at funn av en kjønnsmarkør sier ingenting om hvordan den har havnet der. Er det mulig at det kan ha havnet der før eller etter drapshandlingen, dette ene Y-kromosomet? Har det vært kontaktpunkter? Har de vært innom samme butikk? Vekslepenger? Vi mener å kunne bevise at det har vært anledning til oversmitte og kontaminasjon i denne saken, og vi kommer tilbake til det, sa forsvarer Stian Kristensen.

I det nevnte tidsskjemaet for rettssaken kommer det fram at det skal føres en rekke vitner som kan være aktuelle i forbindelse med både oversmitte og kontaminasjon.

Åtte hårstrå er ikke identifisert

Forsvarerne stilte tirsdag også spørsmål ved hvorfor påtalemyndigheten har valgt å se bort fra totalt åtte hårstrå som ble funnet på og ved Birgitte Tengs på åstedet, hvor ingen av disse er identifisert.

– Påtalemyndigheten har anført at disse ikke er viktige, og vi er klart uenige i det. Vi mener hår som ikke tilhørte Birgitte Tengs, og som befant seg i hennes blodige hender, åpenbart er relevant. Vi ber retten være interessert og stille spørsmål ved dette, sa Kristensen.

Onsdag begynner tiltalte på sin forklaring i Haugaland og Sunnhordland tingrett, etter at et sakkyndig vitne har forklart seg om vitnepsykologi og utfordringer knyttet til menneskets hukommelse.

Les også

Viktige påminnelser fra aktor