(Haugesunds Avis)

Rådmann i Karmøy kommune foreslår i sitt forslag til budsjett og økonomiplan å legge ned kreftkoordinatorstillingen i kommunen. Som kreftkoordinator i 7 år har jeg møtt mange pasienter og pårørende. Tilbakemeldingene er at stillingen bidrar positivt til et tryggere og mer koordinert sykdomsforløp. Stillingen bør opprettholdes slik at kommunen kan gi kreftpasienter og pårørende den omsorgen som de har krav på.

Det å få en kreftdiagnose er tøft, både for pasienten og de rundt. En kreftdiagnose bringer med seg usikkerhet, frykt, utrygghet, bekymring, og kontakt med et helsevesen som kan virke uoversiktlig og fremmed. Videre kan behandling føre til ytterligere utfordringer og plager. Heldigvis har vi et velfungerende helsevesen, hvor kreftpasienter blir tatt godt vare på gjennom diagnostisering og behandling.

Det som gjerne skjer etter endt kreftbehandling, er at pasienter og pårørende føler seg overlatt til seg selv. Mange trenger ikke helsehjelp fra kommunen, men samtidig blir ikke livet slik det var før. Mange opplever å leve videre med ulike utfordringer og plager, og de vet ikke helt hvor de skal ta kontakt for å få hjelp. Flere får også beskjed om at de ikke kan bli friske av sykdommen, og må leve videre med de utfordringer det fører med seg. Kreftkoordinator er din veiviser og kontaktperson gjennom hele sykdommen.

Som kreftkoordinator har en god oversikt over hvilke tilbud som finnes i kommunen der pasientene bor, og kan være en kontaktperson som koordinerer tjenestene pasienten har behov for. Kreftkoordinator har også innsikt i hvordan et kreftforløp er, og har godt samarbeid med de ulike helseforetakene

Hvert år er det i underkant av 300 personer som får kreft i Karmøy kommune. Hver av disse har som regel pårørende som også blir berørt. Når vi vet at mer enn 60% blir friske av kreft, og mange lever i flere år med en kreftdiagnose de ikke blir frisk av, så sier det seg selv at dette rammer veldig mange i kommunen vår.

Noen klarer seg selv med hjelp fra familie og venner. Noen trenger råd og støtte i perioder av forløpet, særlig ved endringer. Noen trenger bare å vite at det er noen de kan kontakte ved behov. Og hva med de som ikke har familie og et fungerende sosialt nettverk? Hva med de som har andre utfordringer i tillegg? Vi har mange forskjellige mennesker og utfordringer i kommunen vår, og en kreftkoordinator vil kunne gi hjelp og støtte til de som virkelig trenger det.

Jeg ser hvilken betydning stillingen har for pasienter og pårørende, og behovene blir ikke mindre. Antall krefttilfeller er økende og behandlingen mer langvarig. Syke mennesker er sårbare og har ikke krefter til å stå på for å kjempe. Det er viktig at det finnes en person som kan være med gjennom forløpet, og bidra til å tette overgangene mellom tjenestene. En person som kjenner til utfordringene kreftpasienten har, vet hvilke tilbud som finnes der en bor, og som kan være en støtte og hjelp gjennom en vanskelig tid. Jeg håper at våre politikere sørger for at stillingen opprettholdes!